De fleste av oss har, har hatt eller kommer til å få et forhold til nav. Som Coach så har jeg pratet med mange mennesker som forholder seg til nav. Det som slår meg er at det tydelig er to grupper mennesker blant de jeg har møtt. Den ene gruppen er den som ser hva de selv kan gjøre og hvilke muligheter nav kan bidra med for at de skal komme dit de ønsker med livet sitt. Denne gruppen er helt i trå med navs visjon som er å gi mennesker muligheter.
Den andre gruppen er de som tenker «dette har jeg krav på hos nav, dette er mine rettigheter, mine skattepenger». Helt riktig, vi betaler skatt for at velferdssystemet vårt skal fungere. Vi er utrolig heldige som har et så godt velferdssystem. Det er ikke en selvfølge! Men, tanken videre om å melke systemet for alt det er verdt, fordi vi har betalt skatt, den forstår jeg ikke helt!
Hvem er så jeg, som frimodig uttaler meg om nav. Jo, jeg er tidligere ansatt i nav, Helfo og trygde etaten i sin tid. Jeg har også vært bruker hos nav, da i den første gruppen og nav har gitt meg muligheter, noe jeg er kjempe takknemlig for.
Grunnen til at jeg skriver dette er at det er så mange mennesker der ute som har så mye ubrukt potensiale i seg, men som ikke er villig til å utvikle det på grunn av at de kan miste rettighetene sine hos nav. Med andre ord, nav systemet syr puter under armene på folk og det er mer behagelig å bare motta. Mer behagelig å motta en å bevege seg ut forbi komfortsonen. Ja, jeg vet at man ikke blir rik av det og at mange sliter med å få endene til å møtes. Det er ikke de, som ikke har mulighet jeg sikter til og det er en helt annen diskusjon om de har nok til livets opphold.
Det er de som har et ubrukt potensiale jeg tenker på. De som sier, nei takk det tør jeg ikke, fordi da mister jeg mine rettigheter hos nav. De som sier, jeg har det jo så greit, pengene kommer jo uansett. I neste setning sier de, men det skjer jo ingen ting i livet mitt, jeg bare eksisterer.
Nav kan ikke endre livet ditt, den oppgaven er din. Det er ditt ansvar å ta lederskap i eget liv, finne ut hva du vil og gjøre noe med det. På mange måter har vi det for godt, så godt at vi ikke er villige til å ta sjansen. Vi er på en måte ikke «sulten nok», sulten nok på livet. Eller enklere sagt, vi MÅ ikke jobbe for føden.
Mitt mål med dette blogginnlegget er å provosere litt. Dersom du blir irritert, eller engasjert, så har jeg oppnådd det. Enda bedre, dersom du blir inspirert til å utvikle ditt potensiale og finne ut hvordan du vil leve ditt liv. Da kan du aktivt forme det og be nav om støtte og hjelp dersom du fyller vilkårene for det. En ting er sikkert, det nytter ikke å skylde på nav. Det er nemlig ikke sant, ordtaket som sier «kan du skylde på noen, problem løst!»
Dersom du ikke vet hva du vil, så støtter jeg deg gjerne i undringen over hva som er nettopp ditt potensiale. Det er nemlig mitt potensiale, å se hva som er din styrke!
