Er du av og til dritt lei av livet ditt?
Når er nå, et godt tidspunkt å ta grep? Er du klar for å ta en titt bak «masken» for å finne ut hvem du egentlig er?Du vet vel det, at ingenting skjer før du selv bestemmer deg og gjør noe med det.
Jeg kan hjelpe deg å søke dine unike svar, men kun du kan gå veien, jeg kan kun støtte deg. Jeg har ofte hørt og sagt det selv en gang: jeg vet ennå ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor!
Jeg tenker at vi allerede er, det er noe vi er god på, noe du er bedre på en andre. Din styrke, hva er din unik het?
Det er verdifullt å bli kjent med seg selv. Bli kjent med din styrke og dine verdier. Hva er viktig for deg?
Så en ting til, du må vite hvorfor. Hva er ditt hvorfor?
Hvorfor vil du endre noe i livet ditt?
For å skape nye vaner, trenger du å ta nye valg. Kan selvutvikling være et slikt valg nå?
Her ble mange spørsmål, mitt ønske er at du skal reflektere og finne svar.
Jeg har en visjon om å hjelpe mennesker å skape det livet de ønsker å leve.
Ingen drømmer er for store og ingen ønsker er for små.
Sliter du med tankene og mental innstilling, ta kontakt. Det er min styrke, min unik het å se din styrke. Jeg stiller gode spørsmål og hjelper deg med dine unike svar.
Hvem er jeg og hva vil jeg gjøre ut av livet mitt? Et essensielt spørsmål som vil få helt forskjellig svar avhengig av hvem som reflekterer over det, fordi vi er forskjellige og fordi vi er unike. Men, vi er også like på mange vis, vi kjenner mye på den samme frykten, frykten for å skille oss ut og ikke være en av «normalen». Men hva er normalt og hvem setter normen? Jeg tenker at jo mer vi er oss selv, ekte og autentisk, like unik som vi er ment å være, jo mer normalt vil det bli! Du må ikke tro at du er noe, kan erstattes med, hva er din unik het? hvilke verdier har du og hva vil du gjøre ut av det i livet ditt?
Jeg har kjent på litt motstand i det siste, ikke noe stort og alvorlig, men slik at det har fått meg til å undre over hva det handler om. Ennå vet jeg ikke helt svaret, men i undringen har jeg møtt på refleksjoner som nå ble til dette blogginnlegget.
Du trenger ikke tillatelse fra noen andre for å leve ditt liv slik du vil ha det.
Når begynte det å gå «galt» og hvorfor?
Jeg har tenkt tilbake, ikke på den siste perioden jeg hadde det skikkelig bra, for der er jeg nå og har vært der et par år, men før det. Jeg må syv år tilbake, slutten av en skikkelig god periode i livet mitt. Jeg var hjemme i permisjon i to år, hadde god tid til meg selv og familien. Jeg hadde nesten fullført interiørskolen, min lidenskap! Interiørskolen var altoppslukende, jeg var i flyt. Glemte tid og sted. Jeg hadde det bra.
Har tenkt mye på uttalelser om at interiør er en overfladisk ting som du ikke blir lykkelig av. Dette er jeg ikke enig i, fordi det hele henger sammen og hvordan vi har det rundt oss påvirker oss. Men, jeg tror at du må reflektere over hvorfor og hvordan du vil ha det rundt deg. Hva du vil og hvordan du vil leve livet ditt.
Tilbake til perioden jeg hadde permisjon. Jeg var klar over at jeg hadde det bra og at familien fungerte. Kan huske at jeg tenkte, et år til hadde vært ideelt. Likevel valgte jeg, nesten ubevisst å gå tilbake til jobb, uten å evaluere. Som om noen forventet det og ja, med tre små barn og nytt hus, så sier det seg selv at begge MÅ ut å tjene penger for å betale for gildet. Hadde jeg bare visst at dyre eiendeler på bekostning av fritid ikke er det samme som høy livskvalitet.
Det berømte hamsterhjulet.
For hva skjedde? Jeg hadde en følelse av å løpe i et hamsterhjul, uansett hva jeg gjorde, så kom jeg ikke av flekken. Sett i ettertid, så forsto jeg ikke at jeg hadde et valg. Jeg ble mer og mer sliten og ofte syk, men legen kunne som regel ikke finne at jeg feilet noe. Hvordan kunne hun? Tidsklemma er jo ingen diagnose.
Det å få barn og etter hvert nesten ikke ha tid, eller overskudd til å følge dem opp, ingen god følelse! Ser for meg en nedadgående spiral og på et tidspunkt var det både mørkt og trangt. Nesten klaustrofobisk. Jeg holdt på å klikke på grunn av egen situasjon og så ingen løsning, kun mange unnskyldninger. Tanken på at jeg kom i denne situasjonen fordi vi bor i et hus jeg trodde vi trengte. Det å bruke så mye tid på en jobb for å betale for et hus vi nesten ikke hadde tid til å bruke, fordi vi var på jobb, skole og barnehage det meste av dagen. De fleste kjører jo en bil som ikke er betalt engang for å komme til denne jobben for å kunne betale det hele!
Om jeg kunne valgt om igjen, hva hadde jeg gjort da? Mest sannsynlig valgt et år til i permisjon. Solgt huset og kjøpt et mindre og rimeligere er en tanke jeg har hatt mange ganger og det hadde nok vært en god løsning, men ble heller ikke prioritert.
Alt kommer til deg i det rette øyeblikket. Vær tålmodig og takknemlig.
I utgangspunktet så tror jeg på at ingenting er tilfeldig og det at jeg løp rett ut i tidsklemma med skylappene på, har jo ført meg dit jeg er i dag. Til Coach-utdanningen, til å si opp fast jobb og starte for meg selv. Nå kan jeg hjelpe andre som sitter fast i tidsklemma å finne ut hva de vil for å ta nye gode valg og skape det livet de ønsker seg. Valg som er ekte og i tråd med egne verdier.
Kjenner du deg igjen i noe av det jeg skriver? Kan hende det er nettopp deg jeg er her for! Jeg var og er en typisk hjelper. Nå har jeg heldigvis lært å hjelpe meg selv også, helt nødvendig for å kunne hjelpe andre uten å gå tom for energi.
